Gursli gruver 

Kjørebeskrivelse: 

Fra E39 ved Moi, kan du følge skilt merket «Museum», dette fører deg inn på fylkesvei 1 mot Hauge i Dalane. 5,5 km etter at du tok av fra E39, etter ca. 9 min. ser du en gruslagt parkeringsplass like ved veien på venstre side. Her kan du parkere om du skal til Gursligruvene, Gullbergknuden og Gjegningsheia. 8 km fra Moi ser du infotavlen på høyre side, for tur til Liland. Parkering er ca. 200 m. i retning Moi, på grusplass på venstre side. 

Turbeskrivelse:

Turen starter fra Gursli og følger Opplev Dalane stien, som følger den gamle gruveveien helt fram til gruva. Det er lett å gå, veien er for det meste tørr og fin. Gruveveien går i hårnålssvinger oppover lia. I siste sving før skaret, ser vi et bratt fjell på høyre side, dette er Gullbergknuten, 485 moh. Følg veien videre til toppen av Skaret.

Herfra er det nedoverbakke til Gullvannet. Ved vannet er det fint å bade, raste og fiske. Veien følges videre helt fram til gruvene.

Anslått tidsbruk: 2 t, 40 min. 

Turlengde: 6,6 km. 

Kart og turbeskrivelse på pdf. (Kommer).

Områdebeskrivelse:

Turområdet ligger mellom gårdene Liland og Gursli i Lund kommune og Gulland og Øvre Myssa i Sokndal kommune. På høydene kan du se store flyttblokker, steiner som har ligget slik siden siste istid for 10 000 år siden. Et spektakulært eksempel er «Hattesteinene». Gursli gruver ligger på nordsiden av Gullvatnet. Bakgrunnen for navnet Gullvatnet er usikker, men kan være knyttet til det malmholdige fjellet. Det er imidlertid ingen grunn til gullfeber. Fjellet inneholder grunnstoffet og metallet molybden. På turens høyeste punkter er det spredt trevekst av bjørk og furu, mens ved Gullvatnet er tett løvskog. Det er bever i Gullvatnet, og langs vannkanten ved Gursligruvene har beveren felt en mengde trær. Det gikk tidligere en postvei som gikk fra Moi, via Gursli mot Myssa. Postveiens trasé langs sørsiden av Gullvatnet, inngår delvis i turstiene.

Gruvedrift:

Under den første verdenskrig, som varte fra 1914 til 1918 ble grunnstoffet molybden et etterspurt metall. Årsaken var at molybden ble brukt i stålproduksjon, og bidro til å gjøre stålet hardere. Stål med molybden ble derfor ofte brukt i panserplater i stridsvogner. Det ble derfor startet drift både på Gursli og Liland. Ved Gursli startet man med prøvedrift i 1915, og bare to år senere jobbet 147 mann i gruvene, som nå var Lunds største bedrift. Malmen ble fraktet med båt over Gullvatnet, og med hest til Moi, videre med tog til Flekkefjord hvor malmen ble vasket. Vaskingen var en prosess for å hente ut de mineralene man var på jakt etter, ved hjelp av vann og kjemikalier. Senere ble det bygget eget vaskeri på Gursli. Men allerede i 1919 ble driften stoppet. Prisene på molybden sank etter at krigen var over i november 1918.  Kun noen måneder før krigen var slutt, i april 1918 startet driften ved Liland gruver. På det meste arbeidet det 35 mann her, men krigens slutt satte en stopper for gruvene på Liland før driften var kommet ordentlig i gang. Dette førte til store økonomiske tap for alle investorer. Til tross for at prisene på molybden steg igjen under andre verdenskrig kom ikke driften i gang igjen i disse gruvene.